torsdag 1. oktober 2009

Keltisk fromhet

Den fremmede
Jeg så en fremmed i går.
Jeg satte mat på bordet,
helte drikke i begeret,
spilte musikk å lytte til.
Og i Treenighetens hellige navn
velsignet han meg og mitt hus,
mitt kveg og mine kjære.
Og lerka forkynte i sin sang:
Ofte, ofte, ofte
går Kristus forkledd
som en fremmed.



Gjestfrihet
Enten solen står på sitt høyeste,
eller månen og stjernene
gjennomtrenger mørket,
skal min lille hytte alltid være åpen.
Den skal aldri være låst for noen,
for at jeg ikke skal låse den for Kristus selv.
Enten min gjest er rik og høytstående,
eller han er fattig og fillet,
skal mitt lille spiskammer alltid være åpent.
Jeg skal aldri nekte å dele min mat,
for at ikke Marias sønn skal gå herfra sulten.




GUD
Jeg er vinden som puster på sjøen.
Jeg er bølgen på havet.
Jeg er viskingen i raslende løv.
Jeg er solens lys
Jeg er månens og stjernenes stråler.
Jeg er kraften i treet som gror.
Jeg er knoppen som springer ut i blomst.
Jeg er bevegelsene i den svømmende laks.
Jeg er motet i det kjempende villsvin.
Jeg er hurtigheten i den løpende kronhjort.
Jeg er styrken i oksen som drar plogen.
Jeg er storheten i det mektigste eiketre.
Og jeg er tankene til alle de mennesker
som priser min skjønnhet og storhet.



Kveldsbønn
Å Kristus, sønn av den levende Gud,
la dine hellige engler vokte oss i søvnen.
La dem se til oss mens vi hviler
og sveve ved sengene våre.

La dem i våre drømmer,
åpenbare din herlige sannhet for oss,
du kronprins over universet,
du yppersteprest for mysteriene.

La ingen vonde drømmer forstyrre vår hvile,
og ingen mareritt formørke våre drømmer.
La ikke frykt eller bekymringer
hindre oss fra straks å falle i søvn.

La resultatet av vårt daglige arbeid
hellige våre bønner hver kveld.
La vår søvn være dyp og mild,
så vi kan gå til vårt arbeid med nye krefter

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar